Digital kompetanseheving i skolen

Gunnar Liestøls artikkel sammensatte tekster - sammensatt kompetanse (2006) gir meg en rekke tanker rundt utfordringene til skoleledere rundt dette temaet. Først og fremst tenker jeg på kompetanseheving av ansatte innenfor området digital kompetanse som en nødvendighet.

Opplevd praksis på min forrige skole var at enkelte hverken hadde interesse eller vilje til å "ta fatt" på "alt dette nye". Etter en del utprøving bestemte ledelsen ved skolen at vi skulle satse på digitale tavler i alle klasserom. Alle tavler ble byttet ut med digitale tavler og lærere som før hadde vært motstandere til å ta i bruk ny teknologi ble nå nødt til å ta det i bruk. Dette fungerte, men forutsetningen for å gjøre noe slikt er at skolen hadde stødig økonomi. Jeg tenker at et slikt grep er det få skoler i 2012 som har mulighet å få til da økonomien setter begrensninger, men trenger man å starte så drastisk? Kanskje er det nok å skrape sammen penger til for eksempel en eller to elektroniske tavler, sette de inn hos lærere som virkelig brenner for dette og sette av godt med tid til erfaringsdeling? Da blir det kanskje ikke så skummelt med "alt dette nye"? Forhåpentligvis vil erfaringsdelinga vise at elektroniske tavler oppleves som et svært nyttig redskap i forhold til blant annet tilpassa opplæring og arbeidet med sammensatte tekster.

For å heve kompetansen til lærere på digitale ferdigheter trengs det nok mer enn bare digitale tavler og erfaringsdeling, men dette kan jo være en start??